Stamtavlene

Da jeg møtte henne kalte jeg henne bare for "min due". Hun trodde jeg tullet...
Det viktigste for et duehue er selvsagt avlen.

Jeg begynte tidlig i sesongen og fikk opp to flotte ungduer, Hanna Charlotte på 11 og Theo på 8. En stund ut på våren endte jeg opp som enkehann uten make. Det var et resultat av en bortflygning, mest sannsynlig grunnet misnøye med renholdet i slaget?
I alle fall var det da viktig å se nøye på stamtavlen før jeg gikk i nytt par, og etter en svært lovende helhetsvurdering, fikk jeg min Aina Helena. Hun hadde allerede med seg en ung lovende hann, Hermann på 10. Da vi var enige om at vi begge hadde truffet godt i parsammensetningen, bestemte vi oss for å gå for en seinunge. Lilly Helen er nå fire måneder, og har allerede vist seg å være svært lovende for utstilling. Hun har hatt sitt første (betalte!) modelloppdrag. Treningen er godt i gang og vi grugleder oss til ungduesesongen. Det blir nok en del rot og kaos i de innledende slippene, men vi regner med de kommer trygt tilbake, klare til å slå ut i full blomst som voksne flygere :-)